Først: rolige hender

Før du gjør noe som helst annet: ikke rydd, ikke vask, ikke sorter med tommelen over billedflaten. Hvis samlingen inneholder verdifulle kort, er tilstanden deres hele verdien, og velmente forsøk på å tørke av støv, rette ut bøyde hjørner eller viske bort flekker gjør vondt verre, hver gang. Løft kortene i kantene, legg dem på et rent underlag, og la eventuelle bunker ligge som de lå til du vet hva du ser på.

Deretter kan du senke skuldrene, for her kommer den ærlige forventningsavstemmingen: de fleste gamle samlinger er verdt lite. Vanlige kort ble trykket i enorme opplag, og et typisk barneroms-funn består nesten utelukkende av dem. Men, og dette er grunnen til å lete ordentlig, de få unntakene kan være verdt mye, og de gjemmer seg gjerne midt i bunken.

Tidfest funnet

Verdien henger tett sammen med alderen, og alderen står faktisk på kortene. Se nederst på kortet etter copyright-linjen med årstall, og let etter settsymbol eller settkode. Grovt sett deler Pokémon-kortene seg i epoker, og for verdijakt er det særlig den eldste som teller.

Grovsorteringen: slik leter du

Nå kan du sortere, forsiktig. Del samlingen i tre bunker. Bunke én: glinsende kort. Alt med holografisk effekt på billedflaten eller hele kortet legges til side; det er blant disse verdien bor. Bunke to: kort som ser spesielle ut. Stjernesymbol nederst, gullkantede kort, kort med stempler eller uvanlig utseende. Bunke tre: resten. Vanlige kort uten glans. Dette er som regel den desidert største bunken, og den er nesten alltid nær verdiløs enkeltvis, uansett alder.

Deretter tar du bunke én og to og slår opp hvert kort: søk på kortets navn pluss kortnummeret som står nederst (for eksempel «4/102»), og se på gjennomførte salg, ikke utropspriser. Tilstanden justerer du brutalt for: et kort som har vært lekt med, kastet i esker og limt i album er sjelden i nærheten av toppris, selv om motivet er riktig.

Hva gjør du med funnene?

Har du funnet kort med reell verdi, er de tre neste stegene: beskytt (plastlomme og stiv holder, oppbevart tørt og mørkt), verdivurder (gjennomførte salg for nøyaktig samme kort og trykk, ærlig tilstandsvurdering), og først deretter bestem deg for om du vil beholde, gradere eller selge. For virkelig verdifulle enkeltkort kan profesjonell gradering både bekrefte ektheten og løfte salgsverdien, men regn på om gebyret forsvares først.

Tabbene som koster mest

Å selge alt samlet i hastverk. «Hele samlingen, 500 kr» er musikk i ørene på oppkjøpere som har gjort jobben du droppet. De få verdifulle kortene betaler for hele partiet, og litt til.

Å pusse og fikse. Viskelær mot flekker, press under bøker mot bøy, tape mot rifter. Alt sammen synes, alt sammen senker verdien ytterligere, og noe av det gjør et ellers greit kort uselgelig.

Å tro at alder alene er verdi. Et vanlig kort fra 1999 i dårlig stand er fortsatt et vanlig kort i dårlig stand. Sjeldenhet, tilstand og etterspørsel må alle være til stede.

Å stole på første og beste vurdering. Enten det er en app, et forum eller en oppkjøper: innhent flere kilder før du aksepterer noe bud på funn du tror kan ha verdi.