Hvorfor et hierarki hjelper deg

To eksemplarer av «samme» kort, altså samme motiv og figur, kan ha vidt forskjellig verdi og status. Grunnen er at «kortet» egentlig består av flere uavhengige valg stablet oppå hverandre. Endrer du bare ett av dem, endrer du hele identiteten til kortet. Å forstå rekkefølgen disse valgene gjøres i er selve nøkkelen til å lese, verdivurdere og handle kort trygt.

Tenk på hierarkiet som en trakt. Øverst er valgene brede og generelle. Nederst ender du opp med akkurat det fysiske eksemplaret foran deg, med sin egen unike historie og tilstand. Ingen to eksemplarer helt nederst i trakten er identiske, selv om de deler alle nivåene over.

Nivå 1: Franchise

Alt starter med selve spillet, Pokémon Trading Card Game, lansert i Japan i 1996 og utgitt internasjonalt fra 1999. Dette nivået er felles for absolutt alle kort som finnes, og er sjelden interessant i seg selv, men det er startpunktet resten av hierarkiet bygger videre på.

Nivå 2: Språk og region

Neste valg er hvilket språk kortet er trykket på. Japansk, engelsk, koreansk, kinesisk, spansk, tysk og flere andre finnes side om side, og hvert språk har sin egen utgivelseshistorie og sitt eget marked. To kort med identisk motiv på ulike språk regnes som forskjellige utgaver med forskjellig verdi, ikke som varianter av samme kort.

Nivå 3: Era

Innenfor hvert språk deler kortene seg videre inn i epoker. Den mest kjente inndelingen for engelske kort er vintage, altså Wizards of the Coast æraen fra 1999 til 2003 med Base Set i spissen, etterfulgt av flere generasjoner frem til dagens moderne sett. Japanske kort har sin egen kronologi som ikke nødvendigvis følger den engelske tidslinjen.

Era avgjøres enklest ved å se på copyright året nederst på kortet, sammen med settsymbolet eller settkoden. Dette er også utgangspunktet dersom du prøver å tidfeste en gammel samling du har funnet igjen.

Nivå 4: Sett

Innenfor hver era er kortene organisert i sett, for eksempel Base Set, Lost Origin eller den japanske koden SV4a. Settet definerer hvilke kort som hører sammen, hvilket motiv og hvilken kunstretning som gjelder, og hvor mange kort settet i utgangspunktet består av. Settkode og settsymbol er de mest pålitelige kildene til å identifisere hvilket sett et kort tilhører, langt mer pålitelig enn motivet alene, siden samme figur ofte dukker opp i dusinvis av forskjellige sett over årene.

Nivå 5: Kortnummer

Hvert kort i et sett har et unikt nummer, oppgitt som en brøk der telleren er kortets posisjon og nevneren er settets offisielle størrelse, for eksempel 4 av 102. Dette nummeret er den mest presise identifikatoren som finnes for et kort, langt mer presis enn navnet, siden samme figur ofte finnes i flere ulike nummer innenfor ett og samme sett.

En viktig detalj er kort med nummer høyere enn settets offisielle størrelse, kalt secret rare. Disse ligger utenfor den vanlige nummerrekken og signaliserer automatisk et av settets sjeldneste kort.

Nivå 6: Sjeldenhetsgrad

Innenfor hvert kortnummer er det knyttet en sjeldenhetsgrad, som avgjør hvor ofte kortet dukker opp i pakker og hvor mye ekstra som er lagt i illustrasjon og trykk. Systemet spenner fra vanlige common kort til de mest ettertraktede alternate art og secret rare kortene. Sjeldenhet er ikke det samme som verdi, men de to henger tett sammen, siden lav treffrate og høy etterspørsel ofte opptrer sammen.

Nivå 7: Variant og trykk

Selv innenfor samme kortnummer og sjeldenhetsgrad finnes det variasjoner i selve trykket. De mest kjente er første opplag stemplet 1st Edition på engelske vintagekort, reverse holo versjoner av vanlige kort, og ulike promostempler knyttet til turneringer eller kampanjer. Disse variantene kan multiplisere verdien av et ellers vanlig kort betydelig, og bør alltid sjekkes nøye før du fastslår hva et kort faktisk er.

Nivå 8: Tilstand og gradering

Til slutt står du igjen med det fysiske eksemplaret foran deg, og dette siste nivået er det eneste som ikke kan leses av trykket alene. Tilstanden avgjør hvor mye det spesifikke eksemplaret ditt er verdt sammenlignet med andre eksemplarer av nøyaktig samme kort, språk, era, sett, nummer, sjeldenhet og variant. To fysisk identiske trykk kan ha ti gangers forskjell i verdi utelukkende basert på dette siste nivået.

Gradering er i praksis en formalisering av dette nivået, der en uavhengig tredjepart vurderer og dokumenterer tilstanden slik at den blir sammenlignbar og verifiserbar for enhver kjøper.

Slik bruker du hierarkiet i praksis

Når du skal identifisere eller verdivurdere et kort, jobb deg systematisk gjennom nivåene i rekkefølge i stedet for å stole på motivet alene. Start med språket teksten står på, finn deretter settkode og settsymbol nederst på kortet, les av kortnummeret som en brøk, sjekk om sjeldenhetssymbolet eller koden stemmer med tallet, se etter stempler eller andre trykkvarianter, og vurder til slutt tilstanden med et kritisk blikk.

Denne rekkefølgen er også den tryggeste måten å sammenligne priser på. To salg er bare reelt sammenlignbare dersom alle åtte nivåene stemmer overens, ikke bare motivet.

Fem huskeregler

1. Motivet identifiserer aldri kortet alene. Samme figur finnes i dusinvis av utgaver med vidt forskjellig verdi.

2. Settkode og kortnummer er fasiten. De er langt mer presise enn navnet du ser på kortet.

3. Alle åtte nivåene må stemme for en gyldig sammenligning. Ett avvikende nivå gjør det til et annet kort.

4. Sjeldenhet forklarer treffrate, ikke verdi alene. Etterspørsel avgjør resten.

5. Tilstand er det eneste nivået du ikke kan lese av trykket. Det må vurderes hver gang, for hvert eksemplar.